Om å (ikke) finne sin nisje sett i lys av Human design

i 2015 startet jeg min første bedrift, Livsstil Lofoten. Jeg jobbet med kosthold og solgte shakes, plutselig utviklet det seg i en helt annen retning og jeg hadde innredet loftet mitt til scrappebutikk 😂 Ikke spør meg hvordan🤪

Så fattet jeg interesse for eteriske oljer og oppdaget en verden som fascinerte meg dypt. Jeg skiftet retning igjen, forlot alt det gamle og begynte å bygge med doTERRA. Ubevisst tok jeg med meg erfaringene fra scrapbook-bloggingen og nettverksbyggingen i det forrige selskapet inn i dōTERRA. MEN jeg skammet meg over at jeg stadig skiftet retning og følte meg ubestemmelig og virrete.

Gjennom de 4 årene jeg har bygget med dōTERRA har jeg studert masse, ikke bare oljer, men også markedsføring, nettverksbygging og alt som hører med. Gjengangeren er at man må finne en nisje. Velge en retning og holde seg til den. Jeg har prøvd, meeeeen det er helt umulig. (Sier hun som tror alt er mulig 😇) Letingen min har resultert i en yogautdanning, jeg er blitt kostholdsveileder og helsecoach. Hver gang har jeg trodd at NÅ har jeg funnet retningen, også viser det seg at hver gang dukker det noe nytt opp som fascinerer meg enda mer. Jeg er rett og slett ikke kategoriserbar 😂

Du vet "alle" sier at om man vil ha suksess må man ha en nisje, men som du ser på bloggen min skriver jeg om alt mulig, mat, yoga, oljer, human design, livet og alt derimellom. OG ting endrer seg underveis, temaene endrer seg og jeg endrer meg, akkurat som møbeleringen her hjemme, den er stadig i endring, vegger rives og bygges, rom omstokkes og møbler bytter hjem eller plass. (Når Bjørn rister oppgitt på hodet, minner jeg han på at han er superheldig for han byttes ikke ut 😂)

I lang tid har jeg ergret meg over hvorfor jeg ikke bare kan puttes i boks, velge et tema og holde meg til det. Slik som en matblogger, eller en yogini eller en personlig trener. Det går bare ikke, jeg føler meg fanget og blir fort lei om jeg må inn i en boks eller for smale rammer.

Så....

I 2020 fant Human design meg og plutselig forsto jeg hvorfor jeg er som jeg er og jeg kunne slutte å kjempe imot min natur og begynne å leve i tråd med den jeg er. Jeg fikk rett og slett et nytt språk som kunne forklare det som frustrerte meg, og for meg ble det en tillatelse til å bare være meg, ikke sammenligne meg med alle andre og tørre å slippe meg litt mer løs her på bloggen og ellers i livet.

Det er flere ting i mitt design som viser meg at jeg er ment til å teste ut nye ting, fortsette å lære og ikke knytte meg fast i en ting.

Profilen

Profilen er det som beskriver din prosess i human design, det er måten du manifesterer livsoppgaven din på, du kan si at det er det kostymet du bærer gjennom livet. 

Jeg er en 1/3 profil, det betyr at jeg er her for å dykke dypt ned i ting, jeg har et uslukkelig behov for å lære, å føle at jeg kan nok før jeg går videre. 3 tallet i profilen min er kroppen min som stadig bumper borti nye ting å eksperimentere med. Det er prosessen min, å dumpe borti nye ting og lære gjennom å eksperimentere og studere, skape meg solide fundament.

Tanken på å få lov til nettopp det fryder hjertet mitt. Da jeg lærte profilen min hadde jeg lovet meg selv at neste år skulle jeg ikke ta noen kurs, litt småflau over at så stor del av bedriftsbudsjettet får til kursing og utdanning. Men også litt smådeprimert for at jeg ikke skulle få lære noe nytt det kommende året. 

Den selvpålagte kurskarantenen fjernet jeg ASAP og begynte å respektere at det er en viktig ting for meg, det er rett og slett min måte å gå frem på.

En annen ting som har gitt meg stor lettelse er at det fins ingen feil, bare læringer. Som en 3. linje består livet av prøving og feiling, det er sjelden noen som helst går etter planen. Å snu fokuset fra feil til nødvendige læringer har gjort livet enda litt mer spennende. 

Å låne andres identiteter er min superpower

Hadde jeg fokusert på EN ting kunne jeg blitt professor+ det er jeg sikker på. Jeg prosesserer store mengder (interessant) informasjon rimelig kjapt. Jeg kan dykke langt ned i et kaninhull og bli der lenge. Men så plutselig, så skifter det, så dukker det opp et nytt tema.

Når jeg ser tilbake på barndom og ungdom, har det vært slik hele tiden. Jeg har ikke hatt en klesstil eller en interesse som har fulgt meg. Det har hele tiden endret seg. en stund var det håndarbeid, så gospelkor, så hest, så gutter hehe, så maling, så skriving, så sying og så... Og når jeg fattet interesse, gikk jeg all in og skaffet masse utstyr, lærte alt der var å lære og plutselig forlot jeg og begynte på noe nytt. (Kanskje ikke med gutter 😂 Interessen er der enda 😂)

I en alder av 43 har jeg fremdeles ikke "funnet meg selv" jeg er i stadig endring og jeg har lært meg å like det. Tilbake til human design, kombinert med min utforsker og eksperimenteringsprofil har jeg et åpent identitetssenter. Det betyr at jeg ikke har en konsistent tilgang til retning i livet og identitet. YESS jeg får lov å være meg og være i flow. Jeg farges av andres identiteter og så lenge jeg ikke binder meg fast i en identitet eller en retning kan jeg nyte godt av alt jeg lærer. Jeg er her for å låne andres identiteter, lære av dem også gå videre.

Er ikke det magisk?? Jeg bare eeeeeelsker human design ❤️ And this is why 👆🏻(blant annet)

En av utfordringene jeg kan møte med en 1/3 profil og åpent identitetssenter er akkurat de jeg har møtt. At jeg går all in i noe, finner noe nytt og forkaster det gamle, rett og slett stadig skaker i det trygge fundamentet mitt. Det har vært mange episoder der jeg har virret rundt og ikke følt at jeg visste att fram på verken meg selv eller verden. Lett etter retning og lett etter hvem jeg er. Jeg har brukt utrolig mye energi på å lete. Med et åpen identitetsenter er det å lete etter retning og hvem du er ditt not- self theme. Det betyr at du søker etter noe som ikke er deg.

Med forståelsen av hva som egentlig skjer og hvorfor, ser jeg prosessen min i et annet lys. Istedenfor å sette strek over alt det gamle når jeg hopper inn i noe nytt har jeg lært meg å lage gode overganger. Jeg stopper opp litt, reflekterer gjennom læringene fra tidligere og tar dem med meg inn i det nye. På den måten brenner jeg ikke ned hele fundamentet men bygger videre på det gamle. 

For å ta et eksempel, da jeg oppdaget human design ville jeg bare slutte med alt jeg holdt på med og gå all in med human design istedenfor. Jeg ville bli human design leser. Human design eksperten. Mitt gamle meg ville forkastet doterra og oljene og gått videre. Slik jeg gjorde med ernæringsshakene og gikk over til scrapbooking.

Istedenfor lot jeg oljemagien bli og begynte å implementere human design i det jeg allerede gjorde. Fant og finner stadig nye måter å kombinere dem på. Jeg ser og anerkjenner at jeg er ikke en som skal gjøre bare en ting. Det er mange ting der ute jeg skal lære og eksperimentere med. 

Jeg lar meg flyte med og binder meg ikke fast i en identitet, jeg låner andres identitet og vet at når noe fascinerer meg, er det noe der jeg skal ha med meg. Jeg er blitt stolt av den delen av meg, istedenfor å gremmes over den.

Et annet godt eksempel er planter. Jeg har aldri hatt grønne fingre eller interesse for planter. Helt til jeg fikk en venninne som elsker planter. Hver gang vi hadde vært sammen, elsket jeg også planter, jeg lærte hvordan jeg tok vare på planter og fikk dem til å vokse. Som et resultat av jevnlige kaffebesøk har jeg stuen full av frodige planter. Går det for lang tid mellom kaffebesøkene lider plantene av tørke og lite oppmerksomhet. Vi ler god av det, fordi når plantene mine henger med nebbet vet vi at det er for lenge siden siste kaffebesøk.

Sånn kan jeg låne identiteten til andre og stadig utvide horisonten min. Og istedenfor å ikke føle meg bra nok som ikke kan holde på ting over tid, kan jeg møte det med nysgjerrighet og nyte prosessen + det å få lov til å være i flow og stadig endring.

En annen fordel med åpent identitetssenter er at jeg forstår andre mennesker veldig godt, nesten uten at de sier noe. Jeg passer inn overalt, i så si alle miljøer og grupper. Jeg tar inn konteksten og tilpasser meg språket og sjargongen. Det er nesten som å være en kamelon. Jeg bare sklir inn og blir en del av miljøet.

Jeg har sluttet å lete etter en nisje, jeg liker å være litt av alt og få lov å følge det som fascinerer meg. Men jeg ser en rød tråd gjennom alt jeg gjør, det er det enkle, det å dele oljer, human design, scrapbooking, mat eller hva det nå enn må være på en enkel og hverdagslig måte. Mulig det er svar på nisje-spørsmålet mitt, om det i det hele tatt trenger et svar. Hvem vet?

Nisje eller ikke nisje, det du vil finne på bloggen min er det som fascinerer meg for tiden, når jeg lærer noe nytt som tilfører meg verdi, som gjør livet enklere, rikere eller bedre, brenner jeg for å dele. Når jeg forstår en sammenheng eller finner noe som kan ta meg nærmere friheten bare MÅ jeg dele. Om det er mat, yoga, oljer, scrapbooking eller human design, spiller ingen rolle.